Hva er zero waste og hvordan vinne med en sirkulær økonomi

Ifølge Hervé Corvellec har begrepet zero waste forskjellige betydninger i forskjellige sammenhenger. For forbrukere og miljøorganisasjoner handler det ofte om å redusere husholdningsavfallet.

For en del organisasjoner om å bekjempe forbrenning som avfallsmetode, mens det for avfallsaktørene handler om å effektivisere avfallshåndteringen.

Til slutt kan det også handle om å bygge opp en zero waste-økonomi, der man designer bort avfallet på en strukturell måte med sirkulær økonomi som mål.

– Man kan ha innvendinger mot alle disse definisjonene. En reduksjon av husholdningsavfall reduserer for eksempel ikke nødvendigvis avfallet som oppstår oppstrøms i kjeden. For bedrifter som arbeider for å oppnå en sirkulær økonomi, kan det handle om at de ønsker å få kontroll over råvarestrømmene, for eksempel tekstiler, og av økonomiske årsaker fjerne gjenvinningssystemene som allerede finnes, sier Hervé Corvellec.

På mange måter er zero waste dermed et delvis tomt begrep, mener han.

– Avfall er uunngåelig, saken er at vi må bestemme hvilket avfall vi vil og ikke vil ha, og deretter arbeide ut fra det. Er vi for eksempel villige til å akseptere kjernefysisk avfall? Er vi ikke det, må vi slutte med kjernekraft.

En vanlig misforståelse forbundet med zero waste er at avfallsminimering er en teknisk utfordring.

– Det er først og fremst en politisk utfordring. Det å redusere avfallet krever at vi får på plass et lovverk og standarder som tvinger frem en endring, sier Hervé Corvellec.

I et sirkulært system er ikke "last mile" lenger den siste strekningen

I supply chain snakker man om «the last mile», det vil si de spesielle utfordringene som den siste strekningen frem til kunden stiller til logistikksystemene. En langdistansetransport med skip kan for eksempel være billig, men fra lager til sluttkunde kreves det andre og ofte mer kostbare løsninger.

I et sirkulært system er den siste strekningen ikke lenger den siste, deretter kommer «the first mile» som innebærer andre utfordringer: 

Hvordan skal man gå frem for at det som kasseres, kan brukes på nytt, slik at sluttforbrukeren også kan bli råvareleverandør til neste syklus? Hvordan skal man få
kunden til å levere varen tilbake etter bruk istedenfor å kaste den? Og hvordan kan dette gjøres lønnsomt? 

– Pantesystemer er en effektiv måte å få tilbake og gjenbruke på, ikke minst emballasje. Men de siste årtiene har vi dessverre beveget oss bort fra den  tenkemåten til fordel for bekvemmelighet. 

Et eksempel på dette er den danske ølindustrien. Før var det pant på ølflaskene, de kostet nesten like mye som ølet, og de ble sendt tilbake og gjenbrukt i et sirkulært
system. Men det systemet er byttet ut med engangsflasker i glass, sier Hervé. 

– Når det gjelder emballasje, er det dit vi må gå, tror jeg. Vi trenger lokale, lukkede systemer for emballasjegjenvinning. 

Vi må også få policyer og effektive politiske beslutninger som går i retning av sirkularitet, med bærekraftig forbruk, bedre produktstandarder og gjenvinningskrav. 

– EUs nye forbud mot engangsartikler i plast er interessant ut fra det perspektivet, men det er mulig å gjøre så utrolig mye mer.

Disse selskapene er gode på zero waste

Med tanke på at det i dag bare er rundt 9 prosent av all plasten som produseres i verden, som gjenvinnes, er det et stort behov for å øke sirkuleringen. I Norden er det et vell av interessante zero waste-initiativer hos alt fra industribedrifter til restauranter og privatpersoner.

Det er også en rekke eksempler blant produksjonsbedrifter. Som bilprodusenten Subaru – Subarus produksjonsanlegg i Lafayette (Indiana, USA) har vært et zero
waste-anlegg siden 2006: definert som at ingenting fra fabrikken havner på søppelfyllingen.

Et annet eksempel er bryggeriet Sierra Nevada som har foretatt en omstilling slik at 99,8 prosent av alt avfall elimineres i produksjonen.

Et tredje eksempel er skjønnhetsmerket Ethique som definerer seg som zero waste ved å produsere miljøvennlige skjønnhetsprodukter og unngå plastemballasje helt.

Ofte er det både varemerkebyggende og, i motsetning til det mange tror, faktisk lønnsomt å satse på zero waste. Både Subaru og Sierra Nevada har for eksempel spart flere millioner årlig på sine zero waste-strategier.

– Bedrifter som satser på en sirkulær flyt, har alltid svært gode grunner til det, ofte økonomiske, sier Hervé Corvellec.

I et sirkulært system er ikke "last mile" lenger den siste strekningen
I supply chain snakker man om «the last mile», det vil si de spesielle utfordringene som den siste strekningen frem til kunden stiller til logistikksystemene. En langdistansetransport med skip kan for eksempel være billig, men fra lager til sluttkunde kreves det andre og ofte mer kostbare løsninger.

I et sirkulært system er den siste strekningen ikke lenger den siste, deretter kommer «the first mile» som innebærer andre utfordringer:

Hvordan skal man gå frem for at det som kasseres, kan brukes på nytt, slik at sluttforbrukeren også kan bli råvareleverandør til neste syklus? Hvordan skal man få
kunden til å levere varen tilbake etter bruk istedenfor å kaste den? Og hvordan kan dette gjøres lønnsomt?

– Pantesystemer er en effektiv måte å få tilbake og gjenbruke på, ikke minst emballasje. Men de siste årtiene har vi dessverre beveget oss bort fra den tenkemåten til fordel for bekvemmelighet.

Et eksempel på dette er den danske ølindustrien. Før var det pant på ølflaskene, de kostet nesten like mye som ølet, og de ble sendt tilbake og gjenbrukt i et sirkulært
system. Men det systemet er byttet ut med engangsflasker i glass, sier Hervé.

– Når det gjelder emballasje, er det dit vi må gå, tror jeg. Vi trenger lokale, lukkede systemer for emballasjegjenvinning.

Vi må også få policyer og effektive politiske beslutninger som går i retning av sirkularitet, med bærekraftig forbruk, bedre produktstandarder og gjenvinningskrav.

– EUs nye forbud mot engangsartikler i plast er interessant ut fra det perspektivet, men det er mulig å gjøre så utrolig mye mer.

Hvordan nærme seg en sirkulær zero waste-økonomi

Produktene må designes for å kunne gjenvinnes

3 spørsmål om zero waste til Stena Recyclings bærekraftsjef Malin Baltazar:

1. Hva er det viktigste fremover når det gjelder å redusere ressurssløsingen?
– Å sørge for at produkter og materiale er designet med tanke på gjenvinning og gjenbruk, samt å øke etterspørselen etter gjenvunnet materiale slik at det kan investeres i bedre innsamling og gjenvinning.

2. Hva gjør Stena for å oppnå økt materialgjenvinning og en mer effektiv ressursbruk?
– Vi arbeider blant annet med forskjellige typer innsats for å «gjøre det riktige fra starten av» – vi må lage produkter og materiale som kan gjenvinnes og gjenbrukes fra starten av.

Vårt konsept «Design för återvinning» innebærer å gi opplæring i hva som påvirker et produkts gjenvinnbarhet, og å nå ut med retningslinjer.

Vi samarbeider også med våre kunder om deres prosesser og utfordringer, for eksempel hvorfor en bestemt type avfall oppstår, og hvordan vi løser det sammen og sørger for at kundene har riktig utstyr og opplæring for å håndtere restprodukter på en effektiv måte.

Vi prøver også å oppnå økt forståelse for at beslutninger som treffes tidlig i prosessen, for eksempel om valg av materiale, påvirker hvilket restavfall som oppstår.

3. Hvordan jobber Stena oppstrøms i kjeden for å få selskaper til å redusere sitt avfall?
– I tillegg til det jeg allerede har nevnt, prøver vi å oppmuntre selskaper til å sette seg mål for gjenvinningsgrad for egen avfallshåndtering og også stille krav til høy gjenvinningsgrad i forbindelse med anbud/anskaffelse.