Skal fronte PostNords miljøsatsing

- Vi lever i et samfunn med stadig bedre levevilkår. Det i seg selv fører til større handel, og dermed mer transport. Den utviklingen må ikke bidra til å øke klimautfordringene, sier hun.

Fokus på miljø

Dermed har hun formulert grunnlaget for opprettelsen av den nyopprettede stillingen som miljø- og revisjonssjef i PostNord, en stilling hun går til etter åtte år som sjef for avdeling for e-handel.

- Det er ikke mulig over natta å snu posisjonen som en bransje med miljøutfordringer. Men det skal sies at PostNord alltid har hatt fokus på problemet, sier hun og peker på alt fra kildesortering, modernisering av bilpark og optimalisering av sjåførenes rutenett, til å sende mest mulig gods med jernbane – alle gode virkemidler for å redusere utslipp.

Jakt på alternativer

Når vi møter Willoch, har hun kun hatt noen få uker på seg til å omstille seg fra e-handel og MyPack til kampen for miljøvennlig transport.

- Vår største utfordring er å finne gode alternativer til fossilt brensel, mener hun og sikter til at diesel- og bensindreven transport – privat- og godstransport – står for 31 prosent av norsk klimagassutslipp, hvorav varebil og tunge kjøretøy utgjør nesten 28 prosent av dette.

- Skal vi nå målene politikerne har satt – og våre egne mål – kan vi ikke gjøre det med dagens bilpark, slår Willoch fast.

Pilot på is

Mens Norge er en spydspiss i verden når det gjelder å redusere klimautslippene fra privatbilen, er omstillingen fra fossilt brensel til utslippsfri eller utslippsgjerrig drivstoff for tyngre kjøretøy ikke like sterkt prioritert i det politiske miljøet.

-Vi hadde store forventninger til biodiesel. Vi var langt kommet i å etablere en pilot, men endrede forutsetninger har ført til at piloten er lagt på is. At literprisen for biodiesel fikk et kraftig avgiftshopp etter nyttår er ikke noe vi som logistikkaktør kan akseptere, sier Willoch.

Karoline Bjørklund, fagsjef for næringspolitikk i NHO Logistikk og Transport.

 

- Biodrivstoff ble plutselig en knapp ressurs og dermed dyrere, da PFAD ble omklassifisert til biprodukt og kravene til sporing økte, forklarer fagsjef for næringspolitikk i NHO Logistikk og Transport, Karoline Bjørklund. Om det ikke blir reversert, nevner Bjørklund mulighetene for å reservere slikt drivstoff til de som virkelig trenger det. Lastebilene har foreløpig ingen alternativer.

Elbilen vil dominere

Det kan haste for bransjen å utvikle gode alternativer. Tidvis dieselforbud i Oslo kan være starten på slutten for et drivstoff som så langt har vært enerådende for tyngre biler.

- Jeg er ikke i tvil om at det er elbilen som skal dominere transportbransjen, sier Willoch som mener at hydrogenbilens muligheter ligger lengre fram i tid.

- I dag finner du gode el-billøsninger for mindre varebiler. Samtidig jobbes det godt med å utvikle batteridrevne tyngre biler. Allerede i dag prøves det ut ellastebiler med nyttelast på 5,5 tonn med rekkevidde 200 kilometer. De kommer snart på markedet, sier hun.

Samarbeid med Enova

Skuffelsen over manglende insitamenter fra myndigheten for å sikre bærekraft for biodiesel, har ikke gjort at Willoch har mistet troen på en utslippsfri transportbransje.

- Enova vil støtte de som driver forsøk med batteridrevet transport. Vi ønsker å samarbeide med dem og se hva vi får til, sier hun, og legger til at en av PostNords utfordringer i en slik fase, er at de ikke selv eier bilene. Det gjør at det kan bli en litt tregere prosess enn vi ønsker oss, sier hun.

Det grønne skiftet må kobles til lønnsomhet

- For å få til tilstrekkelige kutt i CO2-utslippene må klimatiltak kobles med lønnsomhet. Forutsigbare rammevilkår er også helt avgjørende. Bedrifter som skal gjøre denne typen investeringer trenger trygghet for hvordan rammevilkårene vil være flere år frem i tid, sier Bjørklund.

- Vi får ikke et grønt skifte ved kun å pålegge næringslivet nye avgifter. Dersom det man betaler i avgift kan gå tilbake til bransjen i form av midler til omlegging, er det en mer fruktbar modell. Så er det flere meninger om hva fondet skal støtte. For eksempel må det støtte til for en omlegging av kjøretøyparken, men det er også behov for infrastruktur. Og dersom alternativt drivstoff er mye dyrere enn det fossile, vil det kanskje også være et spørsmål om fondet på en eller annen måte kan bidra til drift.

Det eneste som synes sikkert, er at prosjekter i samferdselssektoren er av det langvarige slaget. Så også å få på plass et fond. NHO LT ville ha oppstart i 2018. I budsjettforliket står det at man skal sikre en finansiering innen 2020.